Hei hei.
Denne dagen har hvert helt enorm! Først var jeg på vanlig skole, etterpå sendte jeg postkort! Kjempe gøy å få noen av dem av gårde! Så har jeg sett litt på klær i León, mye fint! Om kvelden klokka 18, skulle vi på skilpaddevandring. Jeg reiste med bussen klokka 11:30, noe som gjorde at jeg fikk lest litt på stranda og slappet litt av etter gårsdagen. Da klokka var 15, gikk jeg Anni, Ida og Pia til enden av stranda, der hvor vi skulle møtes til skilpadde vandring. Vi gikk først inn på en plass hvor dem ikke hadde menyer. Vi endte med å endre plass. Vi alle fire spiste fisk og hadde hver vår drink.
 |
| hel fisk med hvitløksaus. |
Da klokka var rund 18 kom Elisabeth, vår kjære lærer. Hun er helt fantastisk! Vi møtte dem som skulle ta oss med på turen. Vi skulle først ta en liten båt ut til den "øya" hvor den kom mange skilpadder.
 |
| Lokale barn som spiller fotbal i fjæra. |
Da vi kom frem til øya gikk vi å så opp på himmelen, siden det var stjerneklart. Skikkelig nydelig!
|
Krabber som sprang på stranda. |
Vi gikk langs stranda i over 1 time. Da satte vi oss ned for å slappe av. Det lynte i det fjerne, men vi så at den stjerneklare himmelen begynte å tykne seg til. Før det fikk jeg sett 4 stjerneskudd. Kjempe nydelig.
Da vi satt å ventet, spurte dem om vi ville gå videre, eller om vi ville tilbake. Vi ville tilbake, for vi fikk vite at det kom til å bli skikkelig hardt nedbør. Det kan du være sikker på at det ble! Vi måtte skynte oss kjempe mye tilbake til den lille hytten som stod på stranda. På det som hadde hvert en 1 time lang tur bort, ble ca 20 min tilbake. Det lynet og regnet helt enormt. Lynet slo ned mange ganger rett ved oss, der vi gikk sammen i lyn og tordenværet! Nå er jeg så sliten og trøtt, etter å ha vært MAKS redd, og prøve å være rask tilbake i hytten. Da vi etterhvert kom oss tilbake til hytten hadde flere bare lagt seg ned på sanden for å gråte. Jeg selv var blant dem siste tilbake, for å få med meg alle. Den ene gangen det slo ned, tenkte jeg serriøst at jeg kom til å dø. Så jeg begynte å synge høyt: "Fiskeboller lengter etter havet, havet er fiskebollers hjem, dette er det første verset, nå er det bare 99 igjen!" Kom til fire vers, så klarte jeg ikke synge mer. Da var jeg alt for redd og opptatt med å trøste hu ene som jeg holdt i handa.
 |
| Trygt under ranchoen :) |
Da vi kom til campusen, satte vi oss tett sammen i ring for å holde på varmen. Denne turen kommer jeg aldri til å glemme. De guidene vi hadde gått med fikk skikkelig kjeft av dem andre som satt vakt på campusen. Vi andre var bare glade vi hadde overlevd, noe som var det villeste av tordenvær vi hadde opplevd. Tenk vi var på en åpen strand på ei øy, som bare hadde noen små busker på midten og hav på andre siden. Denne opplevelsen har virkelig satt preg på mange av oss. Vi hørte ordet: "peligroso" mange ganger. Som betyr farlig. Han vakten som jeg tok i handa en periode på slutten, fordi jeg var så redd, kjente jeg ble reddere enn meg den ene gangen det slo ned! Det vekket en tanke hos meg, hvor farlig er egentlig dette, med tanke på at han som er så vandt til denne stranda, klemmer meg så hardt i handa?
 |
| Tilbake til Playa Roca. Endelig etter en skikkelig skummel hendelse på stranda. |
Nå har jeg endelig kommet meg hjem da! Skal sove nå, er så utrolig trøtt!
Buenas noches amigos! <3
