Tilbake!!!

Hola mis amigos!

Den første uka har hvert helt fantastisk!

Da jeg endelig landet på flyplassen i Managua var jeg helt vill inni meg. Jeg klarte nesten ikke sitte stille, ville bare springe ut av flyet og ut på landjorda til Nicaragua!

Da jeg kom ut av flyet følgte jeg stimen gjennom passkontrollen og klarte nesten ikke vente på kofferten. Flyplassen er ikke så stor, så kofferten min var allerede på båndet da jeg skulle hente den. Da jeg hadde fått tak i kofferten var det bare gjennom en sikkerhetskontroll, og utenfor stod Johanne og Tora å ventet. Jeg sprang rett i armene på dem, og var så glad at jeg klarte ikke annet enn å hoppe opp og ned. Det var et skikkelig adrenalinkick. Plutselig var jeg ikke sliten av flyreisen lenger, 21 timer totalt på reise.

Da vi satt i taxien bablet jeg i ett sett, følelsen av å kunne få overaske hele gjengen som ventet på meg i León var fantastisk! Jeg hadde misforstått billetten min, så jeg hadde sakt at jeg skulle komme fredagen, men her var jeg klokken 21 torsdagkveld på vei inn til León. Vi var fremme rundt 22, da var det bare å sette fra seg bagasjen og hive seg ut i eventyret. Om du nå tenker på søvnmangel, så pleier det ikke være et problem for meg her nede! Her lever jeg på luften og kjærligheten som oser av hele byen! Vi reiste ned på "La Olla Quemada" ( Den svidde gryte ) der møtte jeg MANGE kjente! Det var sååå gøy!

Det var Salsakveld, pluss Chilli Inn hadde sin pubcrawl, så plutselig kom Engels inn i baren, han så meg ikke, så jeg gikk bort å stilte meg ved siden av han for å liksom bestille noe å drikke. Da han så meg ble han så gla, han rufset meg på håret og ga meg en god klem. Jeg fortalte at jeg hadde misforstått når jeg egentlig skulle komme, men han måtte ikke si noe til Mayling, for hun ville jeg overaske når jeg kom til Camaleon. Men det skulle vise seg å bli en overaskelse for begge. For plutselig så stod hun vedsiden av meg, ved bordet der jeg satt. Begge to ble så glade at tårene nesten trillet. Hun var blitt så lita, det var nesten litt skummelt, så tynn. Men fremdeles den søteste jenta! Jeg måtte bare klemme henne, hun må være en av dem snilleste jentene! Vi samlet gjengen og koste oss, Toñaen og Flor de Cañaen stod på bordet.
Da vi hadde danset litt Salsa ble det tid for å kjøre til Camaleon. Jeg hadde hjerte i halsen! Bokstavelig talt, jeg kunne ikke vente med å møte alle mine hærlige kompiser!

Jeg satt på med Carlos og gjengen, men siden vi kom frem før Mayling, så ventet jeg på dem, da dem kom med bilen, hoppet jeg inn, og vi kjørte å parkerte. Fy søren så sinnsykt gøy å se ansiktene på guttaboys! Haha, dem ble så glade! Kjempe gøy!

Jeg danset til klokken var 4, hall 5 om morgenen. Det var så gøy!

Hva mer skal jeg fortelle... Ehm, jeg var på Las Peñitas i går, møtte lærere og ansatte. Kjempe koselig.
Akkurat nå har jeg ikke tid til mer, men det kommer mer.

(Jeg fant en plass på rommet der det var litt bedre nett)

Hasta Luego <3

Timene før avreise!

Da sitter jeg her på kjøkkenet og er klar for ny reise. Tenk, jeg skal få reise tilbake til Nicaragua, der hvor det hele startet! Jeg har ikke tid til å skrive så mye, for nå skal jeg snart vekke far. Han skal nemlig få den æren å kjøre meg så TIDLIG på morgenkvisten.

Det er ikke så tidlig, for jeg klarte å stå opp klokka 02:00, jippi...... Hehe, trodde den var 03:00, så jeg prøvde å være rask, slik at jeg hadde god tid. Så når jeg var ferdig stelt var klokken bare 02:15, altså, jeg har hatt laaang nok ventetid nå.

Plutselig kommer det nye innlegg om eventyr jeg skal ut på! Nå skal jeg vekke min kjære far!